En av mine store lidenskaper er skriving. Noe jeg har forsvunnet litt fra gjennom fokuset på lidenskapen for Yoga og skape bedriften min. Langsomt kommer jeg også tilbake til skrivingen og kommer til å legge ut en liten mini-serie her med tekster om verdier, filosofi og hvordan det knyttes til yoga.

Hvis du lurer på hvor du står

«Hvis du lurer på hvor du står i forhold til et menneske, da vet du hvor du står. For noen som virkelig verdsetter deg lar deg ikke undre deg.»
Dette leste jeg på Instagram hos Jay Shetty, og det traff meg.

I noen relasjoner blir jeg usikker. Jeg kjenner på tvil om jeg sier noe feil, eller oppfatter kroppsspråk som ikke samsvarer med ordene. Hva skal jeg da forholde meg til?

For meg hjelper det når folk er ærlige om hvordan de har det, og hva de trenger. Her nærmer vi oss grenser, og hvordan de skaper trygghet — både for deg selv og for dem du er glad i.

Hva er grenser?

En grense er en linje du tegner opp ved å uttrykke deg tydelig om hva du aksepterer fra andre mennesker ovenfor deg. Mitt første møte med refleksjon ovenfor grenser var i oppdragelse.

Mange tror de setter grenser når de hever stemmen, trekker seg unna eller gir en beskjed som egentlig er en kommando:

“Nå må du slutte!”
“Jeg orker ikke mer!”

Men dette er ikke grenser, det er reaksjoner.
En grense har konsekvenser. Den forteller ikke bare hva du ikke tåler, men også hva som vil skje hvis den overskrides.

“Hvis du snakker til meg på den måten, går jeg ut av rommet.”
“Hvis du ikke rydder etter deg, så kan vi ikke se barne-tv etterpå.”

Grenser handler altså ikke om makt, men om selvrespekt og forutsigbarhet.

Grenser i et samspill

Vi har alle grenser. Men mange av oss har lært å undertrykke dem som barn for å tilpasse oss.
Barn som opplever at grensene deres blir oversett, lærer ofte å tråkke over egne behov som voksne. De blir utydelige i møte med andre, og kan få behov for å trekke seg vekk når det blir vanskelig.

For grenser går ikke bare en vei. De fungerer i et samspill mellom deg og de du har grensene ovenfor. Hvis du over tid har latt folk tråkke på behovene dine og du ikke har klart å sette tydelige grenser. Da vil dine forsøk på tydelige grenser ofte oppleves sårende og vond i starten for umodne mennesker.

«Folk som kræsjer inn i grensene dine for å dytte dem ned får vondt når de fortsetter å kræsje inn i grensen din med full styrke igjen og igjen. Umodne mennesker vil skylde på deg for dette. Men det er ikke du som sårer eller skader dem. Du har sagt ifra om hva du kan tolerere og konsekvensen hvis det brytes».

Samspillet handler ikke kun om å si ifra på en tydelig måte om hvilke behov som blir tråkket på og informere om konsekvensene hvis dette fortsetter.

Det handler også om de lange samtalene om hva behovene dine er. Hvordan det oppleves å møte den eller de andre som den du er. Dette er spesielt viktig i dine nærmeste relasjoner. I slike samtaler vil du med sunne mennesker oppleve at de søker forståelse for hvordan være rundt deg på en måte du føler deg trygg.

Grenser er altså å ha tilgang til dine behov og formidle hvordan de kan møtes.

Når grenser virker urimelig

Det er ikke så lenge siden at noen andre sin grense kjentes som et klask i tryne for meg. Ikke fordi jeg ikke forstod hvor grensen kom fra eller kunne respektere behovet bak. Men fordi grensen som ble satt opp fikk ganske heftige konsekvenser for hele relasjonen. Mest fordi å opprettholde grensen i måten den ble satt gjorde at jeg måtte slutte å være meg selv i mange situasjoner.

Vi snakket sammen lenge og kunne gjennom det opprettholde det å ta vare på behovet til den andre. Samtidig som at jeg kan møte opp som meg og den jeg er. Men her kommer et viktig poeng.

Jeg var fullstendig klar for å gi slipp på relasjonen vår for å respektere den andres behov.

Andre sine «urimelige» grenser er ikke noe jeg skal forsøke å fjerne eller krangle på. Selv om jeg ser på deres grense som avvisning eller den vekker frykt for store livsforandringer. Så må jeg til syvende og sist jobbe med konsekvensene av grensen for meg og følelsene det vekker. For jeg kan kun forandre på nettopp meg.

Her får vi mulighet til å være voksen for oss selv. Anerkjenne at det er sårende å blir avvist eller tilsidesatt. Bruke verktøy til å ta vare på oss selv i det. Samtidig som vi kan respektere at den andre har behov for dette uten å straffe eller påføre unødvendig smerte.

Fordi jeg har en dyp kjærlighet til mennesket ønsker jeg at de skal gjøre det som er best for dem. Også hvis det betyr at jeg mister dem i livet mitt.

Grenser er kjærlighet

Tydelige grenser gir trygghet for dem rundt deg. De forteller hva behovene dine er og konsekvenser hvis de tråkkes på.

Samtidig som vi er åpen for å ta imot den andre sin opplevelse av dette. Ikke som et spill for å forandre på hva behovene våre er. Men lytte etter andre måter å respektere både dine egne og den andre sitt behov.

I dette samspillet vi har i modne og kjærlige relasjoner kan vi finne plass til alle sine behov og unngå å tråkke på hverandre. Det er kjærlighet.

Fortell meg gjerne erfaringer eller tanker rundt grenser: